BOKANMELDELSE: Ole Skogfjell anmelder smalltalk-boka med noe så vakkert og sjeldent som et åpen sinn
Her kan du bestille boka: https://www.trampnoise.com/hvordan-kjope-smalltalk-boka/
FORORD TIL BOKANMELDELSEN
Etter at jeg, Mr Trampnoise, fikk trykket opp smalltalk-boka i 2020 på eget forlag, så var jeg litt usikker på om jeg, som en outsider i samfunnet uten «gode kontakter», i det hele tatt skulle kunne klare å få en real anmeldelse av boka, eller noen anmeldelse i det hele tatt. Det kanskje spesielt fordi jeg føler at man ikke kan gå i dybden på fenomenet smalltalk uten å dra inn psykologi og psykiatri i vesentlig grad. For ellers så tror jeg det lett hadde blitt en bok hvor folk føler at jeg prøver å tre løsninger nedover hodet på dem.
Problemet mitt som derimot da lett oppstår, er at jeg ofte møter den massivt kritikiske holdningen fra folk som stiller spørsmålet: Hvilken fag-kompetanse har da du innen psykologi og psykiatri? Vel, da kan jeg ikke svare annet enn at jeg i flere årtier har hatt et blikk inn på hva psykologer og psykiatere driver på med, og veid den kunnskapen opp imot den kunnskapen jeg har ervervet meg fra grasrota, som en utbrent observatør som i mange år følte at den eneste overlevelses-strategien min var å prøve å lære meg å lese andres tanker for mest mulig å prøve å unngå å havne i trøbbel. Det vil si en slags ultimat utgave av snill-gutt-syndromet, og psykiatrien hjalp meg ikke ut av det tankesporet.
Samtidig har jeg alltid hatt en stor søken etter all mulig slags kunnskap, og da også kunnskap om hvordan oppnå en mer karismatisk og avslappet atmosfære mellom folk. Slik lærdom fant jeg alle steder, både hos overklasse, middelklasse og underklasse. Den nysgjerrigheten førte meg etterhvert inn på et nytt spor i min takling av hverdagen, hvor jeg etterhvert følte at jeg klarte å beskytte meg mot å bli mentalt overkjørt av andre (så lenge overmakten ikke er enorm), gjennom å klare å veksle mellom å vise myndighet (når det trengs) og lekenhet (og lekenhet mener jeg trengs nesten alltid for å kunne få en løs og avslappet stemning mellom folk). Men fordi jeg fremdeles er utbrent og sliter med tunge søvnforstyrrelser, så vil jeg ikke påstå at jeg er blitt en stor karismatiker av den grunn, men jeg tror jeg klarer å glimte mye mer til i de timene på dagen hvor jeg er i best form. Det har ført til at jeg føler jeg ikke har problemer med å skaffe meg nye venner, nærmest på hvilket som helst sted. Problemet for meg nå er derimot at det er vanskelig å få folk til å forstå at jeg ikke er i den samme formen døgnet rundt.
Da jeg så jobbet iherdig med å prøve få anmeldelser av boka i 2020 og 2021, så møtte jeg først en vegg av taushet, men fikk til slutt en anmeldelse av et større nettsted hvor en psykolog er sjefsredaktør. Da den anmeldelsen derimot i betydelig grad angrep meg som person i stedet for å ta ballen, så kontaktet jeg sjefsredaktøren for å spørre om hun virkelig gikk god for den måten å skrive en bokanmeldelse på. Joda det gjorde hun, men allikevel så fjernet hun deretter hele anmeldelsen fra nettstedet??? Så det var selvfølgelig også en skuffelse for meg, da anmeldelser som så til de grader prøver å psyke ut forfatteren i stedet for å ta ballen, selvfølgelig også bidrar til at lesere kjøper boken. Anmelderen skrev blant annet i anmeldelsen:
«…jeg tar meg i lure på om ikke den tilsynelatende upersonlige fortelleren i de aktuelle passasjene skjuler noen personlige idiosynkrasier.»
Vel, hvis anmelderen virkelig hadde konkretisert sine antakelser der om at jeg skjuler noen personlige idiosynkrasier, så kunne det jo blitt en svært interessant debatt, men så lenge anmelderen ikke gjorde det, så foreligger jo utsagnet bare som et personangrep mot meg ovenifra og ned så lenge en psykolog er sjefsredaktør. Så anmelderen og sjefsredaktøren trodde tydeligvis at de kunne slippe unna med det. Til anmelderens forsvar så hører det med til historien at han senere angret på bruken av ordet idiosynkrasi, men sjefsredaktøren beklaget det ikke, og hun hadde heller ikke fanget det opp i sin gjennomlesing av anmeldelsen før publisering som hun bekreftet at hun hadde gjort.
Anmelderen skrev også i anmeldelsen at han ikke ville kommentere ca 1/3 av boka med følgende begrunnelse:
«Noen ganger kan man kanskje tenke så lenge utenfor boksen at man rett og slett glemmer at det var noen boks der i utgangspunktet.»
Vel, aldri tidligere har jeg lest en bokanmeldelse med hentydninger til at det kan være noe fundamentalt galt med forfatternes dømmekraft ved visse anledninger, og på den bakgrunn unnlater å anmelde ca 1/3 av boka. Så da er det jo legitimt å spørre hvorfor dette nettstedet i det hele tatt ville bruke tid på å anmelde boka. Samtidig inneholder anmeldelsen også endel lettvint skryt av boka, og hvor jeg tolker konklusjonen til slutt i anmeldelsen at boka blir betegnet som middelmådig. Så altså alt i alt et klassisk forsøk på gaslighting (en salig blanding av skryt og usaklig kritikk for å psyke ut og kontrollere mennesker) av meg som person, men denne gangen altså prøvd gjort gjennom en bokanmeldelse. Kritikk av bokens innhold ville jeg selvfølgelig bare måtte ta imot uten å kontakte redaktøren, men når anmelderen begynner å angripe personen i stedet for boken, så lures leseren inn på et annet spor. Gaslightingen fungerte altså ikke på meg, men førte tvertimot til at jeg bare fikk større selvtillit til boka når bokanmeldelsen ble skrevet på den måten.
På denne bakgrunn så er det selvfølgelig en ekstra stor glede for meg at jeg fant Ole Skogfjell, som er noe så sjeldent som en reflektert og intellektuell mann fra grasrota som har et åpent sinn og en god skriftlig formuleringsevne, men vi fant det mest hensiktsmesig at Ole Skogfjell sitt egentlige navn blir holdt hemmelig på bakgrunn av tiden vi lever i. Forøvrig så kan jeg avsløre at han ikke har fått betalt for å skrive en god anmeldelse, da han fikk kun to bøker av meg, og to bøker er i tilfelle en svært dårlig timebetaling for å skrive en slik bokanmeldelse.
Mr Trampnoise 03.03.2024
Anmeldelse av boken Smalltalk anmeldt av Ole Skogfjell:
I boken Smalltalk introduserer forfatter Mr. Trampnoise en rekke nye begreper som bigtalk, hevdeteknikker og hjernestruping. Han ønsker å gi deg en guide i å manøvrere samfunnets åpne debattarenaer, bli bedre til å snakke med ukjente mennesker og samtidig gi deg mer entusiasme og lekenhet med på kjøpet. Hvordan lykkes han?
Smalltalk er en bok som er veldig enkel å lese. I stedet for å bruke kompliserte psykiatriske avhandlinger og begreper, har forfatter Mr. Trampnoise en veldig leken og ufiltrert skrivestil. I et samfunn som stort sett er fullt av behov for merkelapper og diagnoser skriver Mr. Trampnoise på en måte som folk flest (ihvertfall undertegnede) tenker. Man trenger ingen grunnleggende forståelse av psykiatri eller lignende for å lese denne boken. Dette er ikke en vanskelig bok å lese. Begrepene som blir introdusert her er såpass godt forklart, og lette å forstå, at det blir mer som et grunnlag for egen refleksjon, og boken kommer garantert til å få deg til å tenke på disse tingene neste gang man begir seg ut i en smalltalk.
Istedenfor å bruke vanskelige ord, setter heller forfatteren opp flere situasjoner som de aller fleste vil oppleve eller har opplevd i løpet av livet. Her prøver han å gi deg noen taktikker for hvordan man kan føle seg fram, og vurdere hva man kan snakke om og ikke minst hvordan man skal formidle det. Dette kan være helt normale sosiale settinger, hvor man for eksempel ønsker å avbryte en samtale uten å skape en fiendtlig situasjon. Da jeg leste denne boken kunne jeg kjenne meg igjen i de aller fleste av forfatterens scenarier. Dette ga meg en mulighet til å kunne analysere disse minnene ut fra forfatterens øyne, og da også lære mer om hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde i nevnte situasjoner.
Smalltalk av Mr. Trampnoise er en bok jeg tror de aller fleste hadde hatt godt av å lese. Det er en bok som er mye mer aktuell i dag enn kanskje for 10 år siden. Med et mye kjøligere debattklima, ensomhet og mindre sosial kontakt mellom mennesker, er det ikke så rart at mange kvier seg for å prate med ukjente mennesker i dag. Samfunnet har forandret seg drastisk fra min egen oppvekst, og jeg tror at mer smalltalk og sosial kontakt mellom mennesker er en del av løsningen.
Er du en person som har litt problemer med selvtilliten, men som ønsker å komme i kontakt med nye mennesker, kan denne boken være et nyttig verktøy for å sette opp de taktikkene du trenger for å få litt mer selvtillit og ta steget ut i det ukjente. Også mennesker som føler de nogen lunde har mestret kunsten å smalltalke, kan lære noe her. Boken åpner opp for mye egen refleksjon, og tanker om hvorfor man reagerer som man gjør, og vil nok gi deg et perspektiv på forandringer du har gått gjennom fra barn til voksen. Mr. Trampnoise lener seg ikke på psykiatriens klassifiseringer og avhandlinger, og kanskje det er akkurat dette vi trenger i dagens samfunn.
Her kan du bestille boka: https://www.trampnoise.com/hvordan-kjope-smalltalk-boka/
